Nynorsken er på vikende front, og nå vurderer kunnskapsminister Kristin Halvorsen å fjerne egen karakter og eksamen i sidemål. Hun bør tenke seg nøye om, for det vil i praksis innebære aktiv dødshjelp for nynorsk som bruksspråk.
1907 ble sidemålsstilen innført i norsk skole. Tanken var at når nasjonen hadde to offisielle målformer, burde alle elever ha et solid grunnlag i begge. Det ville gi alle borgere reelle muligheter til å faktisk velge hovedmål selv. Og ikke minst: At borgere som velger ulike hovedmål likevel skulle kunne kommunisere med hverandre og jobbe sammen språklig.
Omtrent siden den gangen og frem til i dag har hovedkritikken mot ordningen vært at elevene blir dårligere i sitt eget hovedmål av å måtte bruke tid på å lære et sidemål. Dette er en kritikk som har noe for seg i teorien, men som i praksis ikke er dokumentert. Tvert i mot er hovedtendensen at man blir bedre i språk av å lære mer språk. Det er også dokumentert at nordmenn i større grad enn svensker og dansker har lett for å forstå ulike dialekter, så vel som våre skandinaviske søsterspråk. Dette tilskrives i stor grad den unike språksituasjonen i Norge.
Feilslutning av dimensjoner
Jeg er for mer valgfrihet i skolen. Ikke minst på videregående mener jeg det må være større rom for å velge ulike fagkombinasjoner og spesialiseringsgrader. Men noen fag må ligge fast, fordi de er så grunnleggende for forutsetningene til å mestre andre fag – og svært mange jobber (for nynorsk sin del anslått til ca. 500.000). Det handler i hovedsak om norsk, engelsk og matte.
De fleste er enige om at begge målformer må være en del av norskfaget. Men svært mange mener at det er unødvendig å ha egen karakter og egen eksamen i sidemål, og man heller kan lære sidemål gjennom å lese tekster og kanskje skrive litt av og til. Dersom målsetning er at man skal bli bedre i sidemål, tror jeg dette er ein feilslutning av dimensjoner. Det er opplagt at både lærere og elever naturlig nok vil nedprioritere sidemålet enda mer enn i dag dersom de ikke skal testes i det. Det forstår alle som kan noe om incentivstrukturer. Jeg har heller ikke registrert stemmer i debatten som tror elevene vil bli bedre i naturfag av å fjerne naturfagkarakteren.
Norskfaget er for omfattende
Jeg er likevel enig i at norskfaget har blitt for omfattende. Men dette skyldes i liten grad sidemål, som (som sagt) har vært der siden 1907. Det skyldes heller at norskfaget har blitt et slags sekkefag der man putter inn alt som ikke helt passer inn andre steder, slik som kulturhistorie, kommunikasjon, retorikk, reklameforståelse og mye annet. Om det er noe som burde være valgfritt er det etter mitt syn ikke gitt at sidemål står øverst på listen.
Dessverre frykter jeg at kampen mot sidemålsfaget egentlig er en skjult kamp mot nynorsken som sådan.
Det er helt fair å mene at man bare skal ha én målform i Norge. Men da er det eventuelt det man bør kjempe for. Å sakte undergrave nynorsken gjennom å svekke sidemålsfaget mener jeg er uredelig, og egentlig ganske feigt.
Minoritetsrettigheter
Hele poenget med at alle skal ha et grunnlag i begge målformer er jo at alle norske borgere skal kunne bruke hovedmålet sitt. Det hjelper fint lite å være god i nynorsk (eller bokmål), dersom de du skal jobbe med ikke har snøring. Da vil naturlig majoritetsmålformen dominere, og etter hvert ta helt over. Det vet alle vi som bruker nynorsk til vanlig. Når jeg skriver kronikker sammen med andre, eller på andre måter produserer felles skriftlige arbeider, ender vi alltid opp med å skrive bokmål. Rett og slett fordi de fleste bokmålsbrukere ikke har godt nok grunnlag til å kunne jobbe på nynorsk. Dette er sågar tilfelle når flertallet av de jeg jobber med skriver nynorsk, siden de fleste nynorskbrukere behersker bokmål betydelig bedre enn vice verca.
Jeg har for øvrig aldri hatt en jobb der jeg ikke har måtte ha et godt grunnlag i begge målformer. Det har vært tilfelle hele tiden mens jeg har jobbet i Venstre/Unge Venstre, som er landsdekkende organisasjoner. Det var tilfelle da jeg jobbet som journalist i en avis som brukte nynorsk. Og det var tilfelle da jeg jobbet som arbeidsgruppeleder ved Universitetet i Bergen, og måtte kommentere og rette skriftlige arbeider levert på begge målformer.
Jeg er glad jeg fikk et godt grunnlag i sidemål da jeg gikk på skolen. Derfor kan jeg blant annet skrive dette blogginnlegget på bokmål, selv om jeg vanligvis skriver på nynorsk – som faller meg mest naturlig. Jeg vil oppfordre alle mine bokmålsbrukende lesere til å tenke over følgende spørsmål: Kunne du gjort det samme?
Forstod ikke nynorsk
Så lenge både nynorsk og bokmål er lovlige målformer, er alle nordmenn i sin fulle rett til å bruke dem i alle sammenhenger. Dersom man for eksempel skal studere ved et universitet, er foreleseren i sin fulle rett til å bruke sin egen målform oppgavetekster, i pensum og i forelesninger. Jeg har selv tatt fag med bokmålsbrukende studenter som rett og slett ikke forstod nynorsken de hadde foran seg. Det forteller meg at sidemålsundervisningen er for dårlig. Det forteller meg at den ikke bør svekkes ytterligere.
Tvert imot burde undervisningen i sidemål endres og styrkes, for eksempel gjennom at man kan benytte læremidler på sidemål i andre fag enn norsk, og gjerne fra et tidligere stadium i utdanningsløpet. Da vil begge målformer bli en mer naturlig del av hverdagen. Eller kanskje man bør avslutte sidemålsundervisningen og gjennomføre eksamen i 2. klasse på videregående? Da vil man få et større fokus på faget, og unngår at det kommer på toppen av alt annet.
Aktiv dødshjelp
I bunn og grunn handler god norskundervisning om like muligheter. Det handler om at alle nordmenn skal kunne bruke den målformen som faller dem mest naturlig, og kunne bruke denne i studie- og yrkesliv.
Så er et likevel slik at nynorsken er på vikende front mange steder, og dette er sannsynligvis en selvforsterkende effekt. En elev på Fagerborg videregående skole sa i går at «nynorsk er et utdøende språk, og det må vi hjelpe til å drepe». Det er jeg ikke i tvil om at mange mener. Jeg er likevel ikke blant dem. Og jeg håper ikke Kristin Halvorsen er det heller.
En av Unge Høyres mindre sympatiske kampanjeplakater.
marit elisebet totland
25. januar 2012
Bra!
Tankevekkande at når du skriv at du i dag skriv på sidemål, trur til og med eg at det er nynorsk, sjølv om eg skreiv eit innlegg i går: «Bokmål er også sidemål». Rart korleis hjernen vår funker: Sidemål blir automatisk til nynorsk for dei fleste. Det preger også ordfkiftet.
Per Sigmund
25. januar 2012
«[…] [n]orskfaget har blitt et slags sekkefag der man putter inn alt som ikke helt passer inn andre steder, slik som kulturhistorie, kommunikasjon, retorikk, reklameforståelse og mye annet.»
Dette er både sant og visst! Hilsen en nordist.
Siril
25. januar 2012
Fantastisk å lese eit innlegg i denne sidemåls debatten der forfattar har tunga beint i munnen!
Takk
Geir Angeltveit
25. januar 2012
Eit veldig godt innlegg, Sveinung.
Godt at omgjevnaden får åtgaum til temaet.
Roger Lockertsen
25. januar 2012
Det er denne typen analyse og politikk landet treng. – Ikkje vestkantdame-anarkisme (frå begge kjønn og frå alle landsdelar!)Mine studentar skriv feilfri nynorsk. Har eg gjort noko feil?
Petter Bjellås
26. januar 2012
Neppe, men eg blir nyfiken på kva du har gjort!
Knut Olav
25. januar 2012
Hei, Sveinung!
Dette var god og interessant lesnad, sjølv om det vart svært tungt å lesa den på sidemål, for min del. Eller, nei; vent litt, korleis var den ragla att?
Stå på!
Sunniva
25. januar 2012
Eg seier det igjen: Tusen takk! Minoritet eller ei – me er ganske så kule, me nynorskbrukarar.
Simon Furnes
25. januar 2012
og så er det nokre nynorskbrukare som er kulare enn andre nynorskbrukare
Linda
25. januar 2012
Veldig godt skrive! Nynorsk bør inn meir aktivt i barnehagane og på småtrinnet i skulen. Dessutan bør nynorsk brukast i alle faga og ikkje berre i «nynorskperiodane i norsken».
Petter Bjellås
26. januar 2012
I LK06 skal barna etter 3. og 4. trinn kunne
«samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer»
og
«beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge»
Har du forresten sjekka denne sida: http://www.nynorsksenteret.no/nyn/ressursbase-for-skulen/nynorsk-for-dei-minste/opplegg-og-id%C3%A9ar
Marte P.S.
25. januar 2012
Dette var eit utruleg godt innlegg! Eg er heilt eining i det du skriv. Norskfaget treng store endringar, men å kutte ut nynorsken blir feil. Stå på!
Mari
26. januar 2012
Kjempe artikkel! Har vore einig med at å kutte ut sidemålet kanskje kunkne ha vore ein ting (bomål då altso for min del), og det går jo for so vidt for min del sidan eg får bokmål gratis frå media. Men no må eg ta å revurdere litt her (: Viktig med undervisning i det òg. Og få fletta inn meir nynorsk i andre fag/ting/media, so nynorsk som sidemål vert like enkelt som bokmål som sidemål er for meg.
Student
26. januar 2012
Bra! Særleg viktig at du fekk fram det om bokmålsstudentar som ikkje forstår førelesaren og litteraturen i faga. Det er eit stort problem, og ein naturleg konsekvens av at dei har sett på sidemålsundervisinga som ei tvangstrøye, og ikkje som noko som hjelper ein seinare i livet.
Sverre
26. januar 2012
Hva med å fokusere mer på forståelse av respektive sidemål. Hvilket av målene du skriver på betyr jo tross alt lite så lenge alle kan lese det.
Siri
26. januar 2012
Veldig godt skrive!
Eg jobbar i ungdomskulen, og får av og til spørsmål om «kvifor vi må ha nynorsk». Eg forstår at elevane kan stille det spørsmålet, men eg syns det er trist når enkelte andre lærare spør det same… Og spesielt når lærarar automatisk meiner nynorsk når dei seier sidemål.
Eg har ikkje jobba mange år i norsk skule, og er heller ingen ekspert på sidemål og teoriar bak kvifor ein bør eller ikkje bør ha sidemål, men eg har oppdaga ein ganske så interessant ting: Det er læraren som avgjer om sidemål (nynorsk på min skule) er eit «ork» eller ikkje. Om læraren har ei positiv innstilling til sidemålet, vil elevane få det også. I år har eg 8.trinn, og vi har fast ein time sidemål i veka, og dei likar det. Akkurat no er me inne i eit prosjekt der dei skriv og skriv på harde livet, og dei er aktive og interesserte. I fjor hadde eg 10.klasse, og då var opplegget eit heilt anna. Ingen fast time i veka, nei, berre nokre få timar fordelt på eit heilt skuleår. Ikkje rart at elevane såg på det som unødvendig og slitsamt å skulle skrive sidemål… Då var det riktignok ikkje eg som hadde ansvaret for norskfaget. Eg skal ikkje leggje noko skyld på min kollega, som gjer ein strålande jobb som lærar, men denne kollegaen har ikkje det same synet på sidemål som meg. Kollegaen min meiner nok at sidemål fint kan nedprioriterast, og når læraren meiner det, vil jo elevane tenkje det same.
Eg tenkte nok same tanke sjølv då eg gjekk på skulen «kvifor nynorsk?», men eg har oppdaga etter kvart som eg blei eldre, at eg fort har fått bruk for sidemålet mitt, gjennom ulike verv og jobbar.
Og, som eg seier til elevane mine: Nynorsk (sidemål) er ikkje meir vanskeleg enn kva du gjer det til sjølv!
Og berre heilt til slutt: «Nynorskungar – ikkje norske ungar?
http://www.ungdomslag.no/?a_id=1279&ac_parent=1
Sveinung
26. januar 2012
Takk for mange gode tilbakemeldingar, og ikkje minst: For mange interessante innspel! Det er tydeleg at det er mange som har viktige tankar om korleis ein kan betre sidemålsundervisninga i skulen, og det er dét som burde vere i fokus.