I går kveld sa eit dundrande fleirtal ja til kroatisk EU-medlemskap gjennom folkerøysting. Det var tydelegvis vanskeleg å forstå for norsk media.
Det mest påfallande med dekninga av den kroatiske folkerøystinga er sjølvsagt kor fråverande den er. Norsk media har tradisjonelt vore lite interessert i EU-relatert journalistikk, med mindre det dreier seg om EØS-trugsmål mot norske særordningar som har å gjere med alkohol, gambling og/eller reklame. At EU no får sitt 28. medlemsland, ei hending som mest sannsynleg er starten på ei full inkludering av Balkan i det europeiske fellesskapet, er ei hending av dimensjonar. Også for Noreg. Aftenposten, landets største avis, omtalar i dag folkerøystinga gjennom ein notis.
Men la det ligge. Meir interessant er det at den dekninga som faktisk har vore av folkerøystinga har vore svært skeiv, på grensa til kampanjejournalistikk. Avisa Nationen nytta følgjande overskrift: «Kroatene sa nølende ja til EU». At over 2/3 av veljarane seier ja til EU-medlemskap, midt i unionens verste krise nokon sinne, er altså eit «nølende ja». Gitt omstendene meiner eg nesten det er meir nærliggjande å karakterisere eit slikt ja til EU som euforisk. BBC omtalar resultatet som «a solid majority».
Vidare vert det hevda at «[d]et er nå stort sett bare ledende politikere som er utelukkende begeistret for EU-prosjektet». Altså – indirekte – at det kroatiske ja-et er noko elitane har drive gjennom. For det første bør det nemnast at alle dei viktige partia i Kroatia var for medlemskap. For det andre talar eigentleg 66 prosent fleirtal for seg sjølv.
Overnasjonalt diktatur
Til sist vil eg nemne biletbruken i sakene – kanskje det viktigaste elementet når det gjeld kva kjensler ein artikkel skal vekke hos lesaren. I Aftenpostens sak er illustrasjonsbiletet ein skuffa EU-motstandar, ikkje ein jublande EU-tilhengjar. I NTB-meldinga er illustrasjonsbiletet ein kampanjeplakat mot kroatisk EU-medlemskap. Og i Nationens sak er illustrasjonsbiletet Den sosialistiske republikken Kroatia sitt flagg, altså flagget som vart nytta då Kroatia var ein del av diktaturet Jugoslavia. Dette siste er eigentleg så komisk at eg ikkje klarer å hisse meg opp over det. Kva i alle dagar meiner Nationen med å bruke dette flagget som illustrasjon? At Kroatia no med sitt ja til EU går tilbake til stillinga som lydstat i eit overnasjonalt diktatur?
Oppdatering: Etter at eg publiserte blogg-artikkelen, har Nationen tatt kontakt og fortalt at biletet no er endra. Her kan du sjå ein skjermdump frå det første oppslaget.
Det kroatiske folkets solide ja til EU er eigentleg ei utruleg hending. Det er ei sterk tillitserklæring til eit prosjekt som for tida har store utfordringar, både økonomisk og demokratisk. Kroatane trur på EU-prosjektet, og folkerøystinga i går gjev god grunn til optimisme både på vegner av Balkan, på vegner av EU og ikkje minst på vegner av EUs 28. medlemsland. Norsk media si dekning av saka gjev derimot lite grunn til optimisme for EU-journalistikken her til lands.
Flagget til Den sosialistiske republikken Kroatia, som Nationen fann det passande å illustrere artikkelen sin med.
Pleym
23. januar 2012
Du kan godt hevde at Norge er bortskjemt med god valgdeltagelse, men bør ihvertfall ikke valgdeltagelsen være på over 50% for at resultatet skal være gyldig?
Venstre, som er så opptatt av demokrati, bør ihvertfall ikke ta lett på valgdeltagelse.
Erik Dale
23. januar 2012
Altsaa, nei-siden i Norge bruker vanligvis meningmaaling hvor rundt 1000/4000000 har blitt spurt som et eksempel paa at folkeviljen er imot et norsk EU-medlemskap og at vi derfor ikke boer ha en debatt engang.
Likevel synes du en folkeavstemming der 2500000/5000000 sier hva de mener ikke er representativt for folkeviljen? Hoeyere valgdeltakelse skulle man gjerne oenske seg, men aa hevde at resultatet ikke er gyldig eller legitimt er bare meningsloest.
Sveinung
23. januar 2012
Einig i at valdeltakinga er låg. Men forklaringa er nok i hovudsak, som eg skriv, at saka på mange måtar var avgjort på førehand. Så klare målingar for ja-sida vil jo naturleg virke demobiliserande, og også skape ein mindre intens offentleg debatt. Eg meiner ikkje det skapar mindre legitimitet rundt folkerøystinga, men eg er einig med deg i at ein aldri skal ta lett på valdeltaking.
George Gooding
23. januar 2012
«Kva grunnlag har NTB for å skrive dette?»
Trenger de et grunnlag? Ikke fortvil, NTB har nok bare kopiert det fra noen kolleger i et annet land som de stoler på ukritisk. Nyhetsbyrået vårt driver ikke med journalistikk lenger, men er et rent oversettelsesbyrå.
Bendik
23. januar 2012
Meget bra innlegg, Sveinung! Dette skal spres på Facebook og Twitter fluksens.
Bendik
23. januar 2012
Til info: VG har valgt å bruke Nei-kampanjens plakat som illustrasjonsbilde, og med følgende undertekst: «Meningsmålinger viser at nærmere 60 prosent av befolkningen i Kroatia er for et medlemskap i EU, men motstanden er likevel stor.» (MEN MOTSTANDEN ER LIKEVEL STOR!) Det holder liksom ikke å si at 60 prosent av befolkningen er for medlemskap, eller at valgresultatet ble 67% for medlemskap (av de som stemte). Tendensiøse greier.
Chr. Mikkel Dobloug
23. januar 2012
Spot on Sveinung, rett skal være rett og jeg vil vel heller si at BBC sin vinkling samsvarer bedre med valgresultatet enn at detta var nølende, heller et rungende ja. At valgdeltakelsen er 44% er jo kjipt. At folk ikke engasjerer seg og stemmer kan ikke bli tatt til inntekt for hverken ja siden eller nei siden, de som avga sin stemme vil inn i Eu slik er det. Bra blogg….
Sveinung
23. januar 2012
Takk! Ja, einig i at låg valdeltaking ikkje kan takast til inntekt for det eine eller det andre. Men slik funkar jo også demokratiet: Decisions are made by those who show up. Det lever eg greit med.
Hans Olav Bakken
23. januar 2012
Med 44% valgoppmøte er det jo faen ikke flertall en gang – 66% prosents av landets stemmeberettigede befolkning må betraktes for å ha stmet blankt – 2/3 av 44% betyr altså at det i prakis var 29,32% av landets stemmeberettigede befolkning stemte for – det er ikke på noen måte ett faktisk politisk flertall. Men jo, det var de som stemte, og det var flertall blant de som stemte, det er greit nok.
Men med de tallene til grunn skjønner vi kanskje hvorfor enkelte medier velger å bruke «nøledne ja.» Ærlig talt, har Venstre mistet alle sine grunnverdier etter at Sponheim forsvant, hvis de faktisk mener dette er greit? Eller er det rett og slett så desperate etter å prøve å snu det norske folks innstilling til EU at det blindt tar imot all «positiv-vridd» info med åpne armer?
Marit
23. januar 2012
Det betyr at 56 % av landets befolkning har latt være å stemme. Dette er ikke komplisert matematikk.
Hans Olav Bakken
24. januar 2012
ja, 56% selvfeølgelig. Hoderegningen gikk litt i kjappeste laget. Uansett, 56% er mer 44%, og i hvert fall mer enn 29,32%!
Nei til EU
23. januar 2012
Nå oser da vitterlig ditt eget innlegg at det er skrevet av en person som er ekstremt sterk EU-tilhenger også da, en av klovnene som mener alt EU kommer med er helt fantastisk og umoralsk å stille spørsmålstegn ved.
Heldigvis viser meningsmålingene at stadig flere her hjemme sier nei til EU.
Steinar Larsen
23. januar 2012
Solid og interessant artikkel. Men det overasker meg ikke at norske medier nedprioriterer dette. Grunnen er jo åpenbar, saken passer ikke inn i dagens ensrettede negative vinklinger mot EU. Spesielt fra navlebeskuende norsk media.
Som utvekslingsstudent i Zagreb kan jeg derimot ikke observere noe særlig entusiasme over utfallet. Trolig skyldes det at kroater flest generelt ikke har tillit til det politiske system, inkludert EU. De fleste jeg prater med her har svært lave forventninger til medlemskapet. De ser jo at land innenfor EU på mange måter står langt værre stilt enn dem selv. Likevel innser de at de ikke har de samme fordelene som det innebærer å være medlem. Dessuten handler det nok om kroatenes evigvarende «problem» ved å falle mellom to stoler. Slavere med en fot på Balkan og en i det noe udefinerbare Sentral-Europa.
Kampanjen her nede har ellers vært kritisert for å være for kort. Utover det har jeg knapt observert annet enn positive vinklinger i lokal media her, noen spekulerer i tidligere nære relasjoner mellom toppolitikere og media. Eneste unntak er trolig Vjesnik. En av regionens beste aviser med svært dyptgående politiske artikler, robbet for tabloide oppslag.
Sveinung
23. januar 2012
Hei, Steinar, og takk for interessante innspel. Det verkar som norsk media burde tatt ein telefon til deg, eller nokon andre som kjenner landet, i staden for å stole på fordommar og magekjensle.