OPPDATERING: Etter at innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv (og har gått sin gong på sosiale medier) har det kome mange spørsmål om grunngjevinga bak dei ulike forslaga. Eg har difor lagt til korte grunngjevingar under kvart forslag i denne oppdaterte versjonen av innlegget. Eg har også lagt til ein del reaksjonar og oppfølgjingssaker.
—
I DNs leiarartikkel 26. juni vert det raljert med forbodsmentaliteten til norske politikarar generelt, og Senterpartiets Kjersti Toppe Spesielt. Etter det siste utspelet frå Toppe om å forby kartongvin, er ein slik kritikk definitivt på sin plass. DN etterlyser variasjon i den politiske debatten, og spør «hva med å tillate noe?». Det er som eg skulle sagt det sjølv. Eg føresler at vi tillét følgjande:
- Aktiv dødshjelp – Fordi nokre få enkeltmenneske har eit sterkt ønskje om å kunn velje livsavsluttande behandling når smertene vert for tunge å bere i livets siste fase. Det bør det vere høve til, sjølvsagt etter nøye fastlagte rutinar og kontrollprosessar.
- Vin i butikk – Fordi butikkane allereie har høve til å selje øl, og ei utviding av utvalet vil gjere kvardagen enklare for mange menneske.
- Vin i park – Fordi forbodet mot offentleg alkoholkonsum i praksis vert lite praktisert. Dersom nokon ønskjer å ta seg ei øl eller eit glas vin på ein varm sommardag i parken, er ikkje dette noko som går ut over andre. Altså bør det vere tillatt, slik det er i dei fleste andre land.
- Cannabis – Fordi dette er eit rusmiddel som på mange måtar er mindre skadeleg enn dei allereie legale rusmidla alkohol og tobakk. Dessuten er det i vanleg bruk blant titusenvis av nordmenn, og då vil det vere fornuftig å ta kontroll over det som i dag er ein døgnopen svart marknad. Då kan ein ilegge avgifter, kontrollere innhald og handheve aldersgrenser.
- Poker – Fordi det burde vere lov å spele kortspel, også med pengar som innsats.
- Majestetsfornærmingar – Fordi det er absurd at det skal vere fem års strafferamme for å fornærme kongen. Sjølv om han etter Grunnlova er “konge av Guds naade”. Ikkje eit vondt ord om kong Harald, som er ein utmerka regent, men han får tole ein trøkk han som alle andre.
- Asylsøkjarar i arbeid – Fordi det er uhyre viktig at integreringsprosessen startar allereie frå dag éin. Då er det to ting som er viktig: Språkopplæring og arbeid.
- Proffboksing – Fordi det er trist at ein flott idrettsutøvar som Cecilie Brekkhus ikkje kan drive med idretten sin i sitt eige heimland. Boksing fører med seg ein del risiko for utøvarane, men det gjer jaggu fallskjermhopping og utforkøyring også.
- Rasistiske ytringar – Fordi grums og intoleranse bør kome ut i det opne rom, ikkje festre i mørke krokar, slik at vi kan møte det med toleranse og beinharde motargument. Ytringsfridomen er ein grunnleggjande verdi, og den bør gjelde også for dei som har fryktelege meiningar.
- Alkoholreklame – Fordi forbodet i praksis ikkje er mogleg å handheve i ei verd der dei fleste har full tilgong til utanlandske medier og (ikkje minst) internett. Alkohol er ei lovleg vare, og gitt strenge reglar for marknadsføringa bør produsentane ha høve til å gjere forbrukarar kjente med produkta sine.
- Eggdonasjon – Fordi vi har tillatt sæddonasjon i over 70 år, og det er ingen prinsipiell skilnad mellom dei to.
- Surrogati – Fordi mange nyttar seg av dette i utlandet allereie i dag, inkludert politidirektøren vår. Men det norske forbodet fører i somme tilfelle til at born kan ende opp som fullstendig rettlause. Då er det betre å gå inn og regulere dette på ein ordentleg og anstendig måte.
- Genmodifisert mat - Fordi det i ei verd som treng meir mat er positivt å forske fram frø og produkt som er resistente mot sjukdomar, og som kan gje rikare avlingar. Det er bra for miljøet, og bra for verdas fattige.
- Happy hour – Fordi det er vanskeleg å sjå ei god grunngjeving for å forby noko som vel er tillatt i så godt som alle andre land.
- Meir enn 100 ml væske i handbagasjen – Fordi tryggingstiltaka på flyplassar har gått alt for langt. Svært få av dei har nokon beviseleg effekt for å hindre terrorisme og andre trugsmål, og då er det på tide å senkje skuldrane noko.
- Vasspipetobakk - Fordi den ikkje er meir skadeleg enn vanleg tobakk.
- Skjenking etter 03.00 – Fordi den enkelte kommune sjølv bør bestemme skjenkjetidene, ikkje Stortinget. Det er skilnad på Alta, Oslo og Førde – og ein bør avgjere lokalt kva som er den beste løysinga for lokalsamfunnet.
- Friskular utan religiøst grunnlag - Fordi det bør vere mogleg å starte ein god skule – berre fordi ein vil starte ein god skule.
- Kjøp av seksuelle tenester – Fordi forbodet som vart innført for nokre år sidan har vist seg å ikkje ha nokon positiv effekt. Tvert imot vert det rapportert om meir vald og meir utnytting i mørke rom. Då bør vi lytte til ProSenteret og gå vekk frå forbodslinja, og i staden setje inn gode hjelpetiltak som verkeleg kan nytte.
- Søndagsopne butikkar – Fordi den enkelte kommune bør kunne bestemme opningstidene for butikkar. Det blir for dumt å setje opp skiljeveggar i vanlege butikkar slik at dei kan presse ein del av lokalet under 100 kvadratmeter, noko som gjev høve til søndagsope.
- Dobbelt statsborgarskap – Fordi vil skape ein lettare kvardag for mange menneske, og fordi mange kjenner tilhøyrsle til både sitt gamle og sitt nye heimland.
Lista er ikkje utfyllande.
Sveinung Rotevatn
Leiar i Unge Venstre
—
Innlegg på trykk i Dagens Næringsliv 27. juni 2012
—
Oppfølgjing:
- NRK Politisk Kvarter: Debatt mot Snorre Valen (SV)
- NRK Sogn og Fjordane: Vil tillate aktiv dødshjelp
- NRK Dagsnytt Atten: Debatt mot Mimir Kristjansson, Silje Lundberg og Morten Kinander
- NRK Her og Nå: Debatt mot Marit Nybakk (Ap)
- Nationen: Politikk eller bare tett i pappen?
- Fjordenes Tidende: Foreslår radikale endringer
- Nettavisen: - Her er 26 ting vi kan tillate
- Nettavisen: Mannen bak antiforbudet
- Nordlys: Sjekk hva Venstre-Jonas vil legalisere
- Minerva: Forbud i SV-land
Bloggar/lesarinnlegg:
- Christer Gulbrandsen (SV): Ting jeg vil tillate
- Erik Lunde (KrF): Politiker uten grenser
- Mathilde Tybring-Gjedde (H): Forbud vs. legalisering
- Sveinung Rotevatn: Må vi forby alt vi mislikar?
- Erik Lunde (KrF): Om friheten og Rotevatns liberalisme
- Jo Skårderud (Raudt): Hva skal være lov?
- Per-Arne Larsen (V): Hvor liberal er jeg?
- Tallak Rundholt (V): Legalize it!
Er veldig eineg i ein del av dei tinga du lister opp her, sjølv om eg er medlem av RU og kommunist. Hmm.
Det er flere ting jeg stusser på, men mest overraskende/skuffende er det å se støtte til Monsanto og GMO-industrien. Jeg trodde Venstre brydde seg litt mer om miljøet, men tydeligvis ikke? Hva i all verden vil Venstre oppnå med genmanipulasjon?
Heilt einig med Sondre her, og ikkje berre pga miljøet. Det at du hevdar at GMO vil hjelpe dei fattige i verda viser ein veldig begrensa innsikt i korleis dei som eig GMO’ane opererer. Monsanto er eit gigantisk konsern som har store delar av verdas bønder i si hule hand. Dei nektar bønder å ta vare på såfrø fra fjorårets avlingar, gjer frø sterile, slik at bøndene MÅ kjøpe frå dei kvart år. Dei har og utvikla Round-Up og Round-Up-resistente planter slik at bøndene har blitt avhengig av dei. Resultatet er at GMO ikkje på noko som helst måte vil komme dei fattige i verda til gode. Ein kunne kanskje tenke seg ei ideell verd der GMO var eit gode som var “DRM-fritt”, men det er nok diverre ein utopi
Flott å se at UV holder provokasjonene ved like!
Cannabis og dobbelt statsborgerskap. Genialt.
Når skal Unge Venstre ta en debatt rundt det at Justisdep. og Kripos har klart å gå utenom Stortinget og utenom den offentlige debatten og fått innført infrastrukturen for (en utvidbar) hemmelig internettsensur i Norge ved å spille på frykten for overgrepsbilder?
21 av 21. Ikke venstremann, men herlig ny approach dette. Alle partier burde tvinges til å komme med sine tillattlister, helt frie for konjuksjoner og begrensninger
Satt litt på spissen er det for mye politikerdamer, ofte med det Kristian Valen kaller «kånehår», som hele tiden snakker om alt «me ska forby» og «me ska begrensa»
Tillattlister opp og frem!
Tommy: Jeg kan hjelpe deg med to av listene. Her er “tillatlisten” til SV og SP:
SV:
SP:
Listene er uttømmende.
Good one
Pingback: Nationen om “salig cocktail av liberalistisk prinsipprytteri” : Liberaleren
Blir dette Venstre politikk stemmer jeg venstre ved neste valg! Forbudspolitikken som drives i Norge blir stadig mere usmakelig, skremmende til tider! La voksne mennesker få tenke selv så langt som mulig, først da kan vi få en ansvarlig og klok befolkning.
Genmodifisert mat er det eneste jeg er dypt uenig i, en økologisk produksjon er den eneste bærekraftige metoden. Store deler av den amerikanse matjorda er i ferd med å bli fullstendig ødelagt av industrielle produksjonsmetoder. Næringsinnholdet i industrielt produsert mat er brøkdelen av hva den var for 50år siden, økologisk mat er den eneste som opprettholder næringsinnholdet. Det er ikke mengden mat som teller men kvaliteten. Verden har nok av mat til alle, det er kun grådighet/business som er årsaken til at ikke alle har mat på bordet hver dag.
Pingback: Legalize it! « Tåkeprat
Kjære Sveinung Rotevatn,
Du starter med at du vil tillate aktiv dødshjelp – “Fordi noen få enkeltmennesker har et sterkt ønske om å kun velge livsavsluttende behandling når smertene blir for tunge å bære i livets siste fase. Det bør det være mulighet til, selvsagt etter nøye fastlagte rutiner og kontrollprosesser.”
Rent konkret – hva er det du som politiker vil tillate? Det er jo relativt høy sjanse for at ditt parti vil få regjeringsmakt etter neste valg (*kremt* sperregrensa…). Da kan man ikke bare ha vyer, man må også omsette ideologi til praktisk politikk. Gjennomføring.
Aktiv dødshjelp innebærer at en lege injiserer et dødelig medikament i en pasient som har bedt om å få dø, med den klare hensikt at pasienten skal dø der og da (eutanasi), evt. at legen gir pasienten en (resept på) en dødelig dose som pasienten selv kan svelge om han velger det (legeassistert selvmord). Aktiv dødshjelp forekommer i vid utstrekning i land som Nederland og Belgia (de nederlandske tall fra i fjor tilsvarer at 700 nordmenn årlig dør gjennom eutanasi, det er ingen andre krav enn at pasienten ikke skal tolerere sin lidelse, og den skal være uhelbredelig), eller i mer begrenset omfang i delstaten Oregon (tallene tilsvarer ca. 90 nordmenn årlig, tillater kun legeassistert selvmord, krav om maks 6 mndr. forventet levetid).
Dersom man tar en liberalistisk tilnærming til spørsmålet om aktiv dødshjelp – da kan man ha sympati for den nederlandske modellen: Der har staten gitt nesten ingen føringer for når det er riktig å gi aktiv dødshjelp. Alle aldersrgrupper fra 12 år og oppover kan få dødshjelp (men også nyfødte), det er ingen krav til diagnoser annet enn at de skal være “uhelbredelige” (altså ikke nødvendigvis dødelige), også psykiatriske diagnoser kvalifiserer, og man diskuterer om dette også skal utvides til å gjelde fysisk friske eldre som er “mette av dage”.
Kjernen i disse lovene er at individet sier: “NÅ vil jeg dø” – og da skal man uten risiko for straff kunne hjelpe vedkommende med å dø (merk at legen har en rett til å hjelpe, men ikke en plikt – så selv om rundt 8000 nederlenderere hvert år ber legen om eutanasi, så er det bare oppunder 3000 som faktisk får dette).
Dette gir altså stor frihet for enkeltindividet – men det er vanskelig å få til å passe med ditt utsagn “…noen FÅ enkeltmennesker…” I Norge forsøker 5000 mennesker å begå selvmord hvert år; fysisk sykdom med smerter og funksjonstap er en viktig risikofaktor. I tillegg kommer mange med selvmordstanker som ikke får seg til å forsøke. Det er ikke grunn til å tro at dette bare vil gjelde noen få, om det blir legalisert.
Derfor kan man innta en mer restriktiv holdning, og si som i Oregon at det skal gjelde strenge kriterier for hvem som skal få dødsjelp. Resultatet er en dønn urettferdig lov: I Oregon nektes du dødshjelp dersom du har en ikke-dødelig tilstand som gir store lidelser, funksjonstap og pleieavhengighet. F.eks. de fleste progressive nevrologiske sykdommer, som jeg jobber med. Du nektes hjelp til å dø dersom du selv ikke klarer å svelge medisinen (det er forbudt med injeksjon). Du nektes dødshjelp dersom du er kognitivt svekket eller deprimert pga. din sykdom. Så selv om Oregon har strenge kriterier, og de til en viss grad har effekt (omfanget av dødshjelpen er 1/8 av Nederlands), så er prisen en urettferdighet vi ikke ville kunne leve med i Norge.
Verken i Nederland eller Oregon foreligger det kontrollprosesser av betydning. I begge land består kontrollen i at legen selv innrapporterer hva han har gjort, og begrunnelsen. Fordi det ikke finnes klare kriterier for hvem som kvalifiserer (heller ikke i Oregon), kan myndighetene ikke teste om legen har gjort rett. I begge land foregår kontrollen etterskuddsvis, etter at handlingen er utført.
Det beskjedne regelverket man har skal primært legge til rette for selve prosessen – bl.a. sørge for at legen konsulterer en kollega før han bestemmer seg. Men selve beslutningen og premissene for den blir opp til legen og hans skjønn. I tråd med dette er det da heller nesten ikke en eneste sak der leger i Nederland, Belgia eller Oregon har blitt dømt for feil ifm. aktiv dødshjelp – det skulle da bare mangle, ettersom bedømmelsen bygger på legens egen selvangivelse.
Det er helt greit at du vil framstå som liberal, Rotevatn, det må man vel som Unge Venstreleder. Men vil du ha ubegrenset frihet, uten tanke for konsekvensene? Dersom du ønsker aktiv dødshjelp i Norge – skal det ha en liberalistisk profil – og er du da villig til å godta det store omfanget og manglende kontrollen som følger med? Eller vil du innskrenke adgangen, som i Oregon – med tilhørende diskriminering av de som ikke fyller kriteriene? Dersom du blir helse- eller justisminister i en framtidig blågrønn (“sjøgrønn” ?) regjering, da må du bli mer konkret. Og da spørs det om “frihetslinja” i dødshjelpsspørsmålet holder helt til mål.
Mvh Morten Horn, humanetiker og nevrolog
Hei, Morten
Og takk for eit godt, grundig og innsiktsfullt svar. Eg er ingen ekspert på området, og kjenner nok best til Oregon-modellene. Det er i utgangspunktet den eg ser for meg vil vere den mest hensiktsmessige å prøve ut i Noreg. Og ja, det er den eg siktar til når eg skriv at det berre vil gjelde nokre få menneske – sidan tala frå Oregon etter mitt skjønn er svært lave.
Samstundes ser eg jo utfordringane også med denne modellen, særleg den utfordringa at ein ikkje får hjelp dersom ein ikkje sjølv klarer å ta medisinen. Difor tenkjer eg at ein i tillegg bør opne opp for injeksjon i dei tilfella der legeassistert sjølvmord ikkje er praktisk mogleg. Elles meiner eg at kontrollane rundt dette må vere strenge, og helst strengare enn i både Oregon og Nederland. Kanskje ein burde opprette eigne legenemnder som kan vere kontrollinstans, etter modell frå dagens abortnemnder?
Helsing Sveinung
Hei igjen Sveinung, så ikke dette svaret før nå.
Vedr. Oregon – Oregons tall (http://public.health.oregon.gov/ProviderPartnerResources/EvaluationResearch/DeathwithDignityAct/Documents/year14.pdf) tilsvarer altså >90 nordmenn årlig – det synes jeg er nokså mye. Dagens situasjon er at vi har 0 registrerte tilfeller av aktiv dødshjelp i Norge per år, og basert på anonyme spørreundersøkelser kan man gjette at “mørketallene” ligger på 5-10-20 per år.
De fleste som virkelig setter seg inn i Oregon-modellen og hva den innebærer, ser som deg områder der den må endres (og da i betydning utvides). Du tenker at man skal tillate eutanasi i de tilfeller der pasienten ikke klarer å svelge giften. Da er det nyttig å vite at i Nederland er både eutanasi (injeksjon) og legeassistert selvmord (pasienten svelger selv) tillatt – men nesten alle pasientene velger eutanasi. Naturlig nok, fordi dødshjelp ved hjelp av injeksjon er veldig mye “sikrere” og mer pålitelig enn det å svelge gift. Det er volummessig ganske store mengder som må svelges, og det smaker nokså ille. Endel av Oregon-pasientene kaster opp medisinen, og ca. 3 % dør ikke av giften, men våkner opp igjen.
Så da blir spørsmålet: Hvordan skal man virkelig avgrense og teste om pasienten kan svelge eller ikke? Selv om pasienten kan svelge mindre mengder mat, er det fullt mulig at han ikke klarer å svelge hele giftmengden. Hvor mange forsøk på å svelge skal man tvinge pasientene gjennom, før man godtar at de faktisk ikke klarer det og må få injeksjon?
Jeg er lege, og jeg skjønner jo hvordan dette vil gå: Dersom vi først har akseptert aktiv dødshjelp kan vi ikke tvinge pasienter gjennom slike pliktløp. Vi vil måtte gå rett på det som vi VET er mest effektivt og sikkert, og som de fleste pasientene vil foretrekke.
Så det var ett eksempel på hvordan Oregon-lovens krav er uholdbare. Neste eksempel kan være kravet om at pasienten skal være psykiatrisk og kogntitivt frisk. Her er det flere utfordringer: Hvordan skal man sikre seg at pasienten ikke er deprimert?
En undersøkelse fra Oregon viste at 1/3 av de som begikk legeassistert selvmord var deprimerte, i strid med lovens krav, men uten at forskrivende lege hadde oppdaget det eller forholdt seg til det. Og samtidig blir bare 1-2% av pasientene henvist til psykiatrisk vurdering – så det gjøres ikke mye for å ivareta dette kravet.
Da Margo MacDonald (forgjeves) forsøkte å få gjennom aktiv dødshjelp i det skotske parlamentet i 2010 hadde hun forslag om omfattende psykiatrisk utredning av kandidatene. Men psykiaterne protesterte – bl.a. fordi de mente de ikke har kompetanse eller verktøy beregnet på å evaluere om en pasient er mentalt kompetent til å ta livet sitt – det blir på en måte “omvendt bevisbyrde” ift. det psykiatrien jobber med. Samtidig ville det bli svært krevende for alvorlig syke pasienter, som ville måtte gjennomgå slitsomme undersøkelser for å få avgjort om de var i stand til å bli tatt livet av.
Oppsummert: Det er forståelig at man ikke vil gi aktiv dødshjelp til deprimerte eller ikke-samtykke-kompetente. Men det er et uløst problem hvordan man i praksis skal håndtere dette. Oregon har valgt å løse dette med en streng lovtekst som de ikke sjekker om etterfølges eller ei. Hva foreslår Unge Venstre?
Et siste poeng om dette med nemnder: Det er rart å høre noen snakke positivt om abortnemndene, nå i kjølvannet av avsløringene av at abortnemnder har tillatt abort av fostre på 22 uker og eldre – i strid med regler og lovgivers syn. Jeg har skrevet om dette i en kronikk i Dagsavisen i 2010, som dessverre ikke finnes elektronisk. Poenget er at uansett hvor ekspert-tung nemnd du har – kjernespørsmålet når noen ber om aktiv dødshjelp er: “Er dette livet verd å leve, eller er det bedre for denne personen å være død?”
Hvordan kan en nemnd avgjøre dette bedre enn personen det gjelder? Det å nedsette en nemnd er den typiske norske reaksjonen på vanskelige spørsmål, men det løser ikke utfordringen ift. aktiv dødshjelp.
I tillegg kommer dette jeg nevnte over – dette er svært syke mennesker fra alle kanter av landet, som ikke bør tvinges til å gjennomgå strabasiøse nemnd-behandlinger. Eller – skal en nemnd avgjøre om aktiv dødshjelp skal gis eller ei – uten noen gang å ha møtt den som skal dø?
Jeg forstår ditt engasjement, Sveinung, og du har kjente tanker som mange deler. Men gitt din åpenbare evne til refleksjon og utgreiing av vanskelige spørsmål, så utfordrer jeg deg til å tenke mer rundt disse innvendingene. Det går an å ha “rett” i tanken om at aktiv dødshjelp kan representere noe sympatisk, men at det likevel kan være vanskelig å legalisere og kontrollere.
Einig i det aller meste, men dette er ikkje heilt presist: “Friskular utan religiøst grunnlag – Fordi det bør vere mogleg å starte ein god skule – berre fordi ein vil starte ein god skule.” Kven som helst kan i dag starta ein skule på kva som helst grunnlag. Dei får derimot ikkje offentleg tilskot med mindre dei har religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag, eller internasjonal profil eller toppidrett, i tillegg til å oppfylla ein del andre krav. Det er altså ikkje eigentleg snakk om forbod, men vilkår for statsstøtte. Eg er einig i at vilkåra bør vera vesentleg meir fleksible enn i dag, men eg synest heller ikkje det er sjølvsagt frå ein liberal ståstad at det bør vera fritt fram å starta privatskule på kva som helst grunnlag med rett til statsstøtte. Kor langt ein bør gå i ei slik retning, kjem slik eg ser det an på det vanskelege empiriske spørsmålet om korleis dette påverkar skulesystemet som ein heilskap.
“korleis dette påverkar skulesystemet som ein heilskap” skriver Runar Mæland. Utifra et frihets- og individperspektiv er det revnende likegyldig hvordan en skole basert på ikke-vold i frivillig samspill påvirker “systemet” som herskesyke sosialister eventuelt ønsker seg. Det vil med andre ord si at man tillater en privat skole, så lenge den ikke påvirker systemet på en måte man ikke ønsker, da kan Staten knuse den som en brysom liten klegg.
Her viser Sveinung Rotevatn at han er sosialist og kollektivist god som noen. Argumentene han bruker er ofte nøyaktig de samme som sosialister bruker; hva som er det beste for samfunnet og konsekvensene av at folk får lov av staten til å gjøre som de vil og hvilken effekt det har på hvilket samfunn Rotevatn og resten av politikerbermen ønsker.
Sveinung: Du sier bla følgende:
“13 Genmodifisert mat: Fordi det i ei verd som treng meir mat er positivt å forske fram frø og produkt som er resistente mot sjukdomar, og som kan gje rikare avlingar. Det er bra for miljøet, og bra for verdas fattige.”
Det er underlig å se dine påstander om at GMO er bra for miljøet, bra for verdens fattige og at det er positivt å forske frem frø og produkter som er resistente mot sjukdommer. Dine påstander tyder på et skummelt lavt kunnskapsnivå om GMO. Håper ikke det er like lavt nivå på kunnskapen om GMO hos andre i Unge Venstre.
Du insinuerer med dine påstander at patent på liv er bra. Det er nemlig slik at det som driver utviklingen av GMOer er utsiktene til enorm profitt og makt for de få firmaene som ‘produserer’ disse GMOene.
Jeg inviterer deg med dette til å oppdatere deg på GMO. Jeg har samlet mye informasjon om temaet på dette nettstedet… to bra steder er å begynne her:
GMO Nyheter:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter
GMO Videoer:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-videoer
Anbefaler denne dokumentarfilmen om GMO
GENETIC ROUETTE – The Gamble of Our Lives
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-videoer/195-genetic-roulette-the-gamble-of-our-lives
Les også den nye boka til Trond Skaftnesmo… han har bla. sett på forskningen til Arpad Pusztai som avslørte på slutten av 90-tallet at rotter ble aktutt syke av å spise genmodifiserte poteter.
FOLKEFIENDER – Om sannhetens pris og vitenskapens sjel
http://www.monsanto.no/index.php/no/fritid/boker/182-folkefiender-om-sannhetens-pris-og-vitenskapens-sjel
Pusztai’s forskning viste bla. at det var genmodifiseringen i seg selv som gjorde at rottene ble sjuke. Samme funn ble nylig gjort av Gilles-Eric Seralini:
Ny studie viser at GMO og Roundup kan resultere i kreft – nyre og lever problemer:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/198-ny-studie-viser-at-gmo-og-roundup-kan-resultere-i-kreft-nyre-og-lever-problemer
Hvis dere er interessert kommer jeg gjerne og holder foredrag om GMO for Unge Venstre.
Pingback: » Hvor liberal er du egentlig?